Tusen takk for alle gratulasjoner etter at jeg ble innstilt som medlem av Unge Høyres sentralstyre. Jeg støtter innstillingen, og mener valgkomiteen har gjort en god jobb. Innstillingen kan du se her.

De siste dagene har jeg besøkt Buskerud, Akershus og Oppland for å diskutere de to programmene vi skal behandle på landsmøtet: Grenser for politikk og Innvandring og integrering. Alle har kommet med gode endringsforslag, og jeg regner med at det har kommet hundrevis av endringsforslag fra hele landet de siste dagene. Jeg skal sitte i redaksjonskomiteen for Grenser for politikk, og gleder meg til å gjøre et godt program enda bedre.

EDIT: Budstikka intervjuet meg etter at innstillingen var klar. Det kan du lese her.

17. mai er en av de dagene vi tør koste på oss litt nasjonal stolthetsfølelse. Det er det all grunn til.

Nordmenn er ikke så patriotiske. I en undersøkelse gjort i 2006 kom vi på 22.-plass av 33 land når det gjaldt å elske landet sitt. Den norske patriotismen viser seg først og fremst ved idrettsprestasjoner og på høytidsdager. Jeg mener vi burde være stolte av Norge litt oftere.

Men hva skal vi være stolte av? Vi hører ofte Jens Stoltenberg si at Norge er et godt land på grunn av den altomfattende velferdsstaten. Det er jeg uenig i. Etter mitt syn er det særlig to elementer som gjør Norge til et fantastisk land, og som vi bør være stolte av året rundt.

Det første er de liberale rettighetene våre. I dag er det 196 år siden den norske Grunnloven ble nedtegnet på Eidsvoll. Den innebærer noen grunnleggende bærebjelker for det norske samfunnet: Religionsfriheten. Ytringsfriheten. Næringsfriheten. Organisasjonsfriheten. Maktfordelingsprinsippet. At ingen skal straffes uten lov og dom. Grunnloven slår altså fast at Norge er et fritt samfunn med en liberal rettsstat. Spør noen fra for eksempel Cuba eller Venezuela – disse rettighetene er ingen selvfølge.

Du har sikkert sett Max Manus, og fikk en slags stolthetsfølelse da det tyske skipet Donau ble senket av bomber innrisset med hyllester til Tallak, Gregers og Kongen. Kanskje du til og med forsøkte å skjule en tåre (slik jeg gjorde) da seieren ble feiret med tusenvis av norske flagg i gatene? Vel, det var ikke full sykelønn de kjempet for. De kjempet for et fritt samfunn. Et samfunn der du kan si hva du vil, mene hva du vil og tro på hva du vil. De kjempet for Norges sjel – de liberale rettighetene nedfelt i Grunnloven.

Det andre vi bør være stolte av er nordmenn. Mange nordmenn har gjort seg bemerket i resten av verden: Henrik Ibsen, Ole Gunnar Solskjær, Thor Heyerdahl, Fridtjof Nansen, Sigrid Undset, Edvard Munch, A-ha, DVD-Jon og Edvard Grieg – for å nevne noen. Men de viktigste (og dessverre vanskeligste) å huske på er de som gjør Norge til et bedre land å bo i. Ærlige, hardtarbeidende mennesker som skaper verdier og betaler skatt. Foreldre som legger ned mangfoldige timer på å trene knøttelaget i fotball. Ildsjeler som starter en bedrift, og dermed skaper arbeidsplasser. Lærere som legger grunnlaget for at neste generasjon kan bli enda litt bedre.

Muligens virker det litt banalt å minne om dette, men det føles nødvendig når enkelte drar fram velferdsordninger som nasjonens viktigste bragd: Det er ikke politikerne som har skapt dette landet. Det er det mennesker, alene og i fellesskap, som har gjort. Og de har gjort en fordømt god jobb.

Så gratulerer med dagen. Ha en flott feiring med tog, pølser, is, bunad, champagne, ballonger, brus og forhåpentligvis en følelse av at ja, vi elsker faktisk dette landet.

Vi skal behandle to programmer på landsmøtet, og jeg kommer til å ta for meg noen av diskusjonene her. Først ut er burka-forbud. Hva mener du?

Flertallet i innvandrings- og integreringskomiteen vil ikke ha et slikt forbud, mens mindretallet vil ha et forbud mot “plagg i det offentlige rom som dekker til ansiktet i så stor grad at det hindrer identifisering av vedkommende.” Antrekk som kvalifiserer er typisk burka og niqab – heldekkende plagg som forbindes med islam. Forslaget er i tråd med Frps forslag om Burka-forbud.

Et slikt forbud eksisterer allerede i Belgia, mens lignende forbud er på trappene i blant annet Frankrike og Østerrike. Den norske regjeringen har avvist forslaget, fordi det angivelig bryter med den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I Norge er det dessuten grunn til edruelighet. Det florerer ikke av heldekkende plagg her til lands, heller ikke i Oslo. Barn på storbyferie kommer ikke til å begynne å slå hverandre i overarmen hver gang de ser en burka med det første.

Likevel finnes det gode argumenter for et forbud. Den praktiske begrunnelsen er at “maskering” gjør det vanskelig å kunne identifisere gjerningsmenn fra for eksempel overvåkningskamera. Det er allerede i dag forbudt å være maskert ved demonstrasjoner og lignende arrangementer, burde ikke dette gjelde religiøse plagg også? Argumentet har selvfølgelig en bismak for oss som er opptatt av personvern.

For det andre lyser slike antrekk kvinneundertrykkelse lang vei. Det er vanskelig for nordmenn å se for seg at kvinner går med dette av egen fri vilje, og jeg klarer i hvert fall ikke å forstå at noen har lyst til å gå med en “sekk” over hodet.

Men forsvarer dette et forbud? Jeg mener svaret er nei. Først og fremst fordi det forplikter å være liberal. Selv om jeg ikke forstår at noen vil gå i burka eller niqab, har ikke staten rett til overstyre dem som gjør det. Terskelen for at staten skal gripe inn i folks klesvalg må være svært høy. I et liberalt samfunn skal vi tolerere at noen velger annerledes, uten at vi nødvendigvis må applaudere det.

Unge Høyre mener i de aller fleste andre saker at selv om vi er uenige i noe, skal vi ikke regulere det. Vi vil tillate rasistiske ytringer, selv om vi fordømmer dem. Vi vil tillate at et styre i en bedrift utelukkende kan bestå av menn, selv om vi mener begge kjønn bør være representert. Vi vil tillate at utesteder kan være åpne hele kvelden, selv om du ikke bør være drita døgnet rundt. Da er det heller ingen grunn til å bli sosialdemokrater i spørsmål om innvandring og integrering.

Et forbud kan i tillegg føre til sterkere kvinneundertrykkelse. Dersom noen tvinger sin ektefelle til å gå i Burka når hun skal gå ut døra, blir den naturlige konsekvensen av et forbud å ikke la henne gå ut døra i det hele tatt.

Jeg gleder meg til en spennende debatt på landsmøtet! Hva mener du?

EDIT: Stortinget stemte i dag ned et forslag fra Frp om å forby heldekkende religiøse plagg.

Etter snart et år uten innlegg, er jeg tilbake igjen. Her er det jeg har gjort på siden sist:

• Vært på landsmøte i Høyre
• Skrevet x antall bakgrunnsnotater og pressemeldinger
• Sett Tour de France
• Reist rundt omkring i landet for å debattere – vunnet skolevalget med Unge Høyre
• Lest ca. 10 nye bøker.
• Sett ca. 100 nye filmer.
• Hørt ca. 1000 nye sanger.
• Avlagt eksamen i Kontraktsrett 1
• Sett Molde tape seriefinalen.
• Sett Molde tape cupfinalen.
• Reist rundt i hele landet og skolert unge, engasjerte UH-medlemmer
• Lært sudoku
• Spilt Nintendo Wii
• Kjøpt meg Bloggie (et lite videokamera som passer fint til videoblogging)

Og nå sitter jeg i en leilighet i Bergen, hvor jeg studerer jus – igjen. Fra nå av vil denne bloggen ha et mer politisk preg enn tidligere. Jeg gleder meg til å skrive om dagsaktuelle saker, ta opp politiske spørsmål som vi skal behandle på Unge Høyres landsmøte og forhåpentligvis også videoblogge litt. På gjensyn!

Jeg vet at jeg ikke har blogget på en stund, og grunnen er at jeg er dritt lei. For å oppsummere litt til dere som har sjekket innom hver dag i det siste uten å få respons:

Jeg har fått meg leilighet. Den er digg. Det er bare å komme på besøk. Ta gjerne med deg pai.

Jeg drar fortsatt på Quiz rundt omkring i Oslo, og vi gjør det litt bedre for hver gang.

Jobben er fortsatt veldig gøy, og tar opp ca. all del av livet mitt.

Nå skal jeg hjem til Molde på påskeferie. Det blir digg å se alle venner igjen. Det blir ikke digg å svare på tusen “hva gjør du på nå, da?”-spørsmål, fra folk jeg møtte seinest i jula. Hadde du brydd deg nok til å fortjene et svar, hadde du husket hva jeg svarte i juleferien.

Hvis jeg begynner å blogge igjen, sier jeg i fra. Forøvrig fortjener de 25 folka som har meldt seg inn i en “pauljoakim.com”-fangruppe på facebook ekstremt med props – veldig koselig. Og litt flaut.

God påske!

Det er ikke så fett å sove på gangen når de du bor med velger å ha et stort og bråkete nach og gjestene tråkker på mobilen din sånn at den ikke blir ødelagt, bare litt mindre verdt. Over ser du bunnslammet fra nachet. Han blokkerte veien min til jobb.

Jeg valgte å riste han i et kvarter og vekke han for så å følge han til metrostasjonen. Jeg vet ikke hva han heter. Alt jeg vet er at han var veldig full og skulle ta 10-toget til Stavanger. Han sjanglet etter meg hele veien til metroen, fra en side av veien til den andre. Ganske flaut. Jeg fulgte han til Oslo S. Lot han sjangle inn på togstasjonen. Vet ikke helt hvor han er nå. Sjansen er stor for at det sitter en nedtusjet fyllik og sover på Jernbanetorget as we speak.

Hør på Ukeslutt på P1 i morgen forresten. Fredrik og jeg var på NRK-huset i dag for å spille inn en radioreklame for Arbeiderpartiet. Det skal være en litt morsom kommentar til debatten om politisk TV-reklame.

Den egentlige Radioresepsjonen.

Meg in the mix. Grunnen til at bildet er litt dårlig er at Fredrik syntes det var skikkelig flaut å ta bilde foran studioteknikerne. På vei hjem fikk han dårlig samvittighet og tok dette bildet som kompensensjon.

Kanskje han bare er en litt dårlig fotograf.

MEN her er riktig svar på Quizen:

1. Avokado

2. Heath Ledger

3. Bassgitar

4. John

5. Seksuelle handlinger som innvolverer ekskrementer og vokal improvisasjon.

Ingen fikk alle riktige, men noen kom veldig nært. Vinneren er Faus! Stjerne i boka til deg.

Jeg trodde at jeg var ganske flink i Quiz. TP-kvelder med kompiser og sofadeltagelser i “Vil du bli millionær?” tydet i hvert fall på det.

Derfor bestemte Kristian, Frepun og jeg oss for å erobre Flyfisher, Bisletts bruneste pub, med våre allmennkunnskaper i går. Med selvtilliten på topp og et passe fengende navn  (“Bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter”) var vi klare for alt. Bortsett fra de spørsmålene som faktisk kom.

Det var mulig å få 22 poeng. Vinneren fikk 21. Det nest dårligste laget fikk 14. Vi fikk 4.

Hvem skulle ha trodd at denne karen ikke var flink i quiz?

For jeg vet ikke hva tiden til Håvard Bøkko var på helgas 1500-meter på skøyter (nå vet jeg det da. 1:47 noe). Jeg vet heller ikke hva som er så spesielt med bakbena til Lundehunden (den har 6 tær), eller hvilken nasjonalitet han som malte kirkemaleriet som nettopp ble stjålet var (tysk).

Men quiz er jo egentlig gøy! Derfor kommer det nå en liten quiz. Den som greier disse spørsmålene får en stjerne i boka.

1. Hvilken frukt blir også kalt “krokodillepære”?
2. Hvem vant nylig Oscar for beste mannlige birolle?
3. Hva var Paul McCartneys hovedinstrument?
4. Hva heter Scatman til fornavn?
5. Ordet “scat” har to betydninger. Hvilke?

Det er IKKE lov til å jukse. Ja, juks inkluderer Wikipedia/Google/all annen bruk av internett (bortsett fra den bruken du bruker til å svare). Det er heller ikke kult å se på andre sine kommentarer før man svarer.

Folkemassehælvette.

Vi gikk videre. Jeg liker å leke og fikk lyst til å dra på “H. C. Andersens Eventyrverden” – en visuell reise gjennom hans mange flotte eventyr. Problemet var at denne eventyrverdenen var ekstremt vanskelig å finne. Vi lette etter den i en og en halv time før vi ga opp og dro på “Ripley’s Believe it or Not!” (et sted med UTROLIGE fakta om dyr og mennesker) i stedet. Da vi kom fram viste det seg at H. C. Andersens eventyrhule var en del av Ripley’s. Bah.

Dessuten var Eventyrverdenen litt kjedelig, mens Ripley’s Believe it or Not slo overraskende bra an. 

Vi ser dere!

Resten av dagen gikk med på å besøke Line (søskenbarnet mitt) sin nye salong. Siden jeg er enebarn er Line som en dansk storesøster. Om tre uker blir jeg onkel!

Nå skal jeg begynne leilighetsjakten igjen. Snart.

Da er jeg i København. Det kan høres uproblematisk ut, men det er ingen selvfølge at jeg er her.

Line (søskenbarnet mitt) ønsker meg velkommen til Danmark. Lite vet hun om komplikasjonene, spenningen og dramatikken jeg har opplevd på reisen.

Som sagt var jeg i Vestfold i går, og vestfoldinger kan feste. Jeg skulle opp klokken sju dagen etter for å rekke en buss som gikk halv åtte, så jeg kastet inn håndkledet i to-tiden. Lå i en time og prøvde å få sove til teknomusikken i underetasjen. Plutselig kom det to stykker inn på rommet mitt.

To stykker: Hei, du må bli med på festen igjen!

Paul Joakim: Nei takk, jeg skal stå opp om fire timer.

(Til tross for dette er Vestfold UH en veldig fin gjeng altså, bare så det er sagt.)

Jeg våknet kvart over sju, et kvarter før bussen skulle gå, av at Mr. “Kjørbar” (som skulle kjøre meg til bussen) ropte at vi hadde det travelt. La gå, jeg dropper dusjen. Vi kastet oss inn i bilen, og Mr. “Kjørbar” kjørte rally på glatta. Heldigvis kom vi fram til busstoppet ett minutt på halv åtte. ETT problem – jeg hadde lest ruta feil: Bussen gikk fem på halv åtte.

Paul Joakim: Æsj.

Mr. “Kjørbar”: Kom igjen, vi rekker den!

Et kvarter til med rally-kjøring. Puh. Og så våknet jeg. Alt hadde bare vært en drøm.

Neida. Men den ekte slutten er litt kjedelig: Vi tok igjen bussen og jeg kom meg tilbake til Oslo. Og nå er jeg her. I København. På hotellrommet sammen med mamma. I kveld blir det italiensk!

Jeg burde kanskje ha skjønt det på forhånd, men det var en ekstremt dårlig idé å la dere bestemme hva jeg skal skrive om. Tanken var at Togg skulle bli tvunget av leserne til å fortelle en historie på video, men nå må jeg altså finne meg leilighet i stedet.

Oppmerksomme lesere vil kanskje også merke at jeg har skiftet litt designet på bloggen og erstattet headeren med…ingenting. Jeg tror ikke jeg har nok lesere til å utlyse noen header-konkurranse akkurat nå, men jeg har satt en nerdete venn av meg (Lars Olav) på saken. Det blir sikkert bra.

Nå er jeg i Tjøme i Vestfold for å skolere Unge Høyre-folk. På lørdag skal jeg til København for å hilse på kusinen min som er gravid!