Paul Joakim Sandøys blogg

Før vi dro trakk vi roller som vi skulle ha på byen. Jeg ble “han som snakker dansk”, andre ble ting som “han som skal være med i Paradise Hotel” og “han som ikke kan si R”. Det var gøy i ca. en halvtime.

Da vi kom til Grünerløkka var alle utestedene stappfulle. Et lite øyeblikk ble vi deprimerte og nesten litt redde for at hele utekvelden skulle gå tapt. Det var da vi så den. Ikke synlig for det blotte øye, men hvis du virkelig ønsker deg et sted å være dukker den opp midt på Løkka: Nordia bar.

Det er aldri særlig mange mennesker på Nordia bar, men de som er der er alltid fulle. Stamgjestene inkluderer en Chelsea-supporter (“siden æ va ni!”), en litt skremmende kampsportentusiast og en veldig sliten sarkastisk dame på 40. Etter at vi hadde vært der en stund, så vi en gitar. Jeg begynte å spille, og snart runget Wonderwall, Jenter og Idyll over hele baren. Stamgjestene virket fornøyde en stakket stund, men så ville de ha Elvis. “Kan du’kke noe av Kongen?” spurte de.

Jeg var usikker på om jeg skulle være ærlig og si at jeg ikke likte Elvis noe særlig, eller om jeg skulle prøve meg på Jailhouse Rock. Det er dette man kaller et dilemma. Apropos dilemma, her er en liten samling: Vanlige mennesker. Tøffe valg. Dilemma.