Jeg vet at jeg ikke har blogget på en stund, og grunnen er at jeg er dritt lei. For å oppsummere litt til dere som har sjekket innom hver dag i det siste uten å få respons:
Jeg har fått meg leilighet. Den er digg. Det er bare å komme på besøk. Ta gjerne med deg pai.
Jeg drar fortsatt på Quiz rundt omkring i Oslo, og vi gjør det litt bedre for hver gang.
Jobben er fortsatt veldig gøy, og tar opp ca. all del av livet mitt.
Nå skal jeg hjem til Molde på påskeferie. Det blir digg å se alle venner igjen. Det blir ikke digg å svare på tusen “hva gjør du på nå, da?”-spørsmål, fra folk jeg møtte seinest i jula. Hadde du brydd deg nok til å fortjene et svar, hadde du husket hva jeg svarte i juleferien.
Hvis jeg begynner å blogge igjen, sier jeg i fra. Forøvrig fortjener de 25 folka som har meldt seg inn i en “pauljoakim.com”-fangruppe på facebook ekstremt med props – veldig koselig. Og litt flaut.
Det er ikke så fett å sove på gangen når de du bor med velger å ha et stort og bråkete nach og gjestene tråkker på mobilen din sånn at den ikke blir ødelagt, bare litt mindre verdt. Over ser du bunnslammet fra nachet. Han blokkerte veien min til jobb.
Jeg valgte å riste han i et kvarter og vekke han for så å følge han til metrostasjonen. Jeg vet ikke hva han heter. Alt jeg vet er at han var veldig full og skulle ta 10-toget til Stavanger. Han sjanglet etter meg hele veien til metroen, fra en side av veien til den andre. Ganske flaut. Jeg fulgte han til Oslo S. Lot han sjangle inn på togstasjonen. Vet ikke helt hvor han er nå. Sjansen er stor for at det sitter en nedtusjet fyllik og sover på Jernbanetorget as we speak.
Hør på Ukeslutt på P1 i morgen forresten. Fredrik og jeg var på NRK-huset i dag for å spille inn en radioreklame for Arbeiderpartiet. Det skal være en litt morsom kommentar til debatten om politisk TV-reklame.
Den egentlige Radioresepsjonen.
Meg in the mix. Grunnen til at bildet er litt dårlig er at Fredrik syntes det var skikkelig flaut å ta bilde foran studioteknikerne. På vei hjem fikk han dårlig samvittighet og tok dette bildet som kompensensjon.
Kanskje han bare er en litt dårlig fotograf.
MEN her er riktig svar på Quizen:
1. Avokado
2. Heath Ledger
3. Bassgitar
4. John
5. Seksuelle handlinger som innvolverer ekskrementer og vokal improvisasjon.
Ingen fikk alle riktige, men noen kom veldig nært. Vinneren er Faus! Stjerne i boka til deg.
Jeg trodde at jeg var ganske flink i Quiz. TP-kvelder med kompiser og sofadeltagelser i “Vil du bli millionær?” tydet i hvert fall på det.
Derfor bestemte Kristian, Frepun og jeg oss for å erobre Flyfisher, Bisletts bruneste pub, med våre allmennkunnskaper i går. Med selvtilliten på topp og et passe fengende navn (”Bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter”) var vi klare for alt. Bortsett fra de spørsmålene som faktisk kom.
Det var mulig å få 22 poeng. Vinneren fikk 21. Det nest dårligste laget fikk 14. Vi fikk 4.
Hvem skulle ha trodd at denne karen ikke var flink i quiz?
For jeg vet ikke hva tiden til Håvard Bøkko var på helgas 1500-meter på skøyter (nå vet jeg det da. 1:47 noe). Jeg vet heller ikke hva som er så spesielt med bakbena til Lundehunden (den har 6 tær), eller hvilken nasjonalitet han som malte kirkemaleriet som nettopp ble stjålet var (tysk).
Men quiz er jo egentlig gøy! Derfor kommer det nå en liten quiz. Den som greier disse spørsmålene får en stjerne i boka.
Hvilken frukt blir også kalt “krokodillepære”?
Hvem vant nylig Oscar for beste mannlige birolle?
Hva var Paul McCartneys hovedinstrument?
Hva heter Scatman til fornavn?
Ordet “scat” har to betydninger. Hvilke?
Det er IKKE lov til å jukse. Ja, juks inkluderer Wikipedia/Google/all annen bruk av internett (bortsett fra den bruken du bruker til å svare). Det er heller ikke kult å se på andre sine kommentarer før man svarer.
København er en fantastisk by, men på søndager skjer det ikke så mye der. Derfor slo mamma og jeg tiden i hjel med å vandre rundt i byen. Første post på programmet: Outlet-messe.
asd
Ikke at vi hadde et stort behov for gamle designerklær til en billig penge, men vi tenkte å se hva som skjedde. Da vi kom dit slo synet oss: Tusenvis av gærne svette dansker surret rundt de forskjellige bodene og rasket til seg alt de kunne finne av klær. Det var ganske sykt, særlig med tanke på at klærne ikke var fine og at prisene ikke var noe særlig lave.
Folkemassehælvette.
Vi gikk videre. Jeg liker å leke og fikk lyst til å dra på “H. C. Andersens Eventyrverden” – en visuell reise gjennom hans mange flotte eventyr. Problemet var at denne eventyrverdenen var ekstremt vanskelig å finne. Vi lette etter den i en og en halv time før vi ga opp og dro på “Ripley’s Believe it or Not!” (et sted med UTROLIGE fakta om dyr og mennesker) i stedet. Da vi kom fram viste det seg at H. C. Andersens eventyrhule var en del av Ripley’s. Bah.
Dessuten var Eventyrverdenen litt kjedelig, mens Ripley’s Believe it or Not slo overraskende bra an.
fdg
Forvrengende speil - alltid en hit.
fg
asd
Det beste med Believe it or Not var et speil hvor man fikk instruksjoner om å prøve å rulle tungen forskjellige veier. Mamma og jeg stod i ca. fem minutter og vridde på trynet foran speilet. Da vi kom rundt på andre siden så vi at det var et såkalt toveis-speil. Det hadde sikkert stått mange barnefamilier i godhumør på den andre siden og ledd av oss. Æsj. Jeg tok igjen med å ta bilde av denne trioen:
Vi ser dere!
Resten av dagen gikk med på å besøke Line (søskenbarnet mitt) sin nye salong. Siden jeg er enebarn er Line som en dansk storesøster. Om tre uker blir jeg onkel!
Nå skal jeg begynne leilighetsjakten igjen. Snart.
Da er jeg i København. Det kan høres uproblematisk ut, men det er ingen selvfølge at jeg er her.
Line (søskenbarnet mitt) ønsker meg velkommen til Danmark. Lite vet hun om komplikasjonene, spenningen og dramatikken jeg har opplevd på reisen.
Som sagt var jeg i Vestfold i går, og vestfoldinger kan feste. Jeg skulle opp klokken sju dagen etter for å rekke en buss som gikk halv åtte, så jeg kastet inn håndkledet i to-tiden. Lå i en time og prøvde å få sove til teknomusikken i underetasjen. Plutselig kom det to stykker inn på rommet mitt.
To stykker: Hei, du må bli med på festen igjen!
Paul Joakim: Nei takk, jeg skal stå opp om fire timer.
(Til tross for dette er Vestfold UH en veldig fin gjeng altså, bare så det er sagt.)
Jeg våknet kvart over sju, et kvarter før bussen skulle gå, av at Mr. “Kjørbar” (som skulle kjøre meg til bussen) ropte at vi hadde det travelt. La gå, jeg dropper dusjen. Vi kastet oss inn i bilen, og Mr. “Kjørbar” kjørte rally på glatta. Heldigvis kom vi fram til busstoppet ett minutt på halv åtte. ETT problem – jeg hadde lest ruta feil: Bussen gikk fem på halv åtte.
Paul Joakim: Æsj.
Mr. “Kjørbar”: Kom igjen, vi rekker den!
Et kvarter til med rally-kjøring. Puh. Og så våknet jeg. Alt hadde bare vært en drøm.
Neida. Men den ekte slutten er litt kjedelig: Vi tok igjen bussen og jeg kom meg tilbake til Oslo. Og nå er jeg her. I København. På hotellrommet sammen med mamma. I kveld blir det italiensk!
Jeg burde kanskje ha skjønt det på forhånd, men det var en ekstremt dårlig idé å la dere bestemme hva jeg skal skrive om. Tanken var at Togg skulle bli tvunget av leserne til å fortelle en historie på video, men nå må jeg altså finne meg leilighet i stedet.
Oppmerksomme lesere vil kanskje også merke at jeg har skiftet litt designet på bloggen og erstattet headeren med…ingenting. Jeg tror ikke jeg har nok lesere til å utlyse noen header-konkurranse akkurat nå, men jeg har satt en nerdete venn av meg (Lars Olav) på saken. Det blir sikkert bra.
Nå er jeg i Tjøme i Vestfold for å skolere Unge Høyre-folk. På lørdag skal jeg til København for å hilse på kusinen min som er gravid!
Jeg har selvfølgelig lyst til å skrive om masse rart, men klok av andres skade har jeg funnet ut at det er viktig å begrense seg. Da er det bedre å slippe dere inn i manesjen. Det er nemlig DU som bestemmer hva jeg skal skrive om i neste blogginnlegg (helt sykt). Jeg har satt opp tre alternativer, men andre forslag godtas også. GO!
Hvis du har andre krav, er det bare å komme med det i en kommentar. Stemmeforklaring mottas med takk.
DET SNØR! Akkurat da gatene så ut til å bli gangbare for oss som ikke rocker Timberland-sko, kom snøen tilbake med fornyet styrke.
Utsikt fra kontoret.
Oslo er ikke lagd for snø. Hele byen klikker av det. Alt blir forsinket, alle blir sure og alle butikkgulv blir uforholdsmessig våte og glatte. I dag kommer minst fem eldre damer til å brekke lårhalsen på sin lokale Coop. Enda verre er det med uteliggerne:
Du legger kanskje merke til at det ikke er noen uteligger ved siden av dette skiltet. Det er fordi han som regel ikke er der. Ikke at jeg klandrer han, men det vitner om litt manglende stå-på-vilje. Dessuten gir det grobunn til ondsinnede mennesker som tenker: “Jaja, egentlig lever de fett!”.
Men bare så det er sagt: Han som “bor” her lever ikke fett. På lørdag så jeg han skrape asfalten med et gammelt busskort, og i går stod politiet og ambulansepersonell rundt han med bekymrede blikk. Det gjør inntrykk på meg når uteliggere har det vanskelig, siden jeg selv hadde vært uteligger om det ikke var for sosial kapital.
Nå skal jeg på ansatt-samling med Høyre i Lillestrøm. Alle ansatte fra hele landet skal bli kjent og sånn. Det er ikke noe å kimse av – det tar av når over 100 konservative kvinner og menn letter på skjørtet og løsner på slipset!
I går var vi ute. Vi begynte kvelden med vors og spillet Besservisser – et spill hvor den smarteste vinner. Jeg vant.
Før vi dro trakk vi roller som vi skulle ha på byen. Jeg ble “han som snakker dansk”, andre ble ting som “han som skal være med i Paradise Hotel” og “han som ikke kan si R”. Det var gøy i ca. en halvtime.
Da vi kom til Grünerløkka var alle utestedene stappfulle. Et lite øyeblikk ble vi deprimerte og nesten litt redde for at hele utekvelden skulle gå tapt. Det var da vi så den. Ikke synlig for det blotte øye, men hvis du virkelig ønsker deg et sted å være dukker den opp midt på Løkka: Nordia bar.
Det er aldri særlig mange mennesker på Nordia bar, men de som er der er alltid fulle. Stamgjestene inkluderer en Chelsea-supporter (”siden æ va ni!”), en litt skremmende kampsportentusiast og en veldig sliten sarkastisk dame på 40. Etter at vi hadde vært der en stund, så vi en gitar. Jeg begynte å spille, og snart runget Wonderwall, Jenter og Idyll over hele baren. Stamgjestene virket fornøyde en stakket stund, men så ville de ha Elvis. “Kan du’kke noe av Kongen?” spurte de.
Jeg var usikker på om jeg skulle være ærlig og si at jeg ikke likte Elvis noe særlig, eller om jeg skulle prøve meg på Jailhouse Rock. Det er dette man kaller et dilemma. Apropos dilemma, her er en liten samling: Vanlige mennesker. Tøffe valg. Dilemma.
Men over til litt historie: Fra jeg var seks til jeg var tolv år gikk jeg i speideren. Der lærte jeg at man skal gjøre minst en god gjerning hver dag. Det kan av og til være vanskelig å vite hva som er gode gjerninger og ikke (bør man gi penger til en narkoman?), men i dag har jeg gjort minst en:
Først hjalp jeg en gammel dame over veien, noe jeg trodde ikke skjedde i virkeligheten. Men det gjør det altså. Neste gang du ser en gammel dame småtrippe over isen, hvorfor ikke spørre om hun vil ha litt hjelp? One point.
Så hjalp Togg og jeg en mann som stod og spant med bilen mens han prøvde å komme seg ut av en dristig lukeparkering. Vi prøvde å dytte den, men den stod fortsatt bom fast. Etter et kort sekund med klein stemning sa vi “Lykke til videre!” og stakk. Jeg gir oss et halvt poeng for forsøket.
Etter å ha brukt litt for mye penger på klær i dag er det mulig jeg ender opp på null.
Siden jeg har nevnt han tidligere, bør jeg vel fortelle at jeg overraskende møtte vår venn Lars Tangen i øl-køa på Ica i dag. Han sa ikke hei.
(Jeg er litt trøtt i dag.)
